I denne prosjekt skal jeg fordype meg i norsk og historie . Jeg skal fokusere på språkutvikling på 1800 tallet .

I 1814 var Norge og Sverige i personalunion.  Kongen var konge av Sverige og Norge, og Norge hadde indre selv styre. Stortinget vedtok landets lover og bestemte hvordan statsinntektene skulle brukes. Likevel var Norge union med sverige og svenske styrte utenrikspolikken helt fram til unionsoppløsningen i 1905.

 Det var vanlig å kalle den norske staten embetsmannsstaten de første tiår etter 1814. Grunnen til det er at embetsmennene fra uniontiden med Danmark beholdt stillingene sine, og i lokalsamfunnet var presten og offierene ubestridte ledere.

Tidlig på 1800-tallet var mange norske bønder lite interessert i politikk. I begynnelsen av 1830 ble det forandring at norske bonde måtte velge dinr egne inn på stortingrt-ikke embetsmenn. Og resutalter ble bondeflertall, og det er siden blitt kalt bondestortingrt.

To saker var vektig for bøndene. Første var at de ville redusere statens utgifter, slik at skatten ble lavest mulig, og bøndene lyktes. Den andre sak bondene kjempet for , var lokalt selvstyre. Målet var å redusere embetsmennenes makt i lokalsamfunnet. I 1837 vedtok stortinget formannskapsloven. Den gav folkevalgte kommunestyrer rett til å bestemme i lokale saker for eks bygges skoler, hvor mye det koster, hvor skulle det bygges eller hvordan kommunen skulle ta seg av de fattige. 

Flagget som selvstendighet var viktig for Norge, men det var også prosessen som skjøt fart etter 1814, nasjonsbyggingen.

Les mer om norsk flagg historie her.

Siden vi i 1814 fikk vår egen grunnlov begynte man å tenke mer på det nasjonale. Denne nasjonale tanken førte igjen til at man ønsket et eget norsk skriftspråk.

 

1814 år er viktig år for Norge. Vi fikk vår egen grunnlov og vårt eget storting og  man begynte å tenke mer på nasjonale. Denne tanken gjorde til at man ønsket et  eget norsk skriftspråk. I 1830 åra, begynte det en debatt. Debatten gjaldt  skriftspråket vårt, som på denne tiden var dansk. Talemålet I denne tiden var norsk  dialekter som vanlige folk snakket og dannet dagligtale som embetsmennene og  borgerskapet I byen snakket.

 Det var J.S. Welhaven og H. Wergeland som satte det hele I gang. Vi hadde tre syn  på hvordan skriftspråket skulle bli.

 1: Forsette med dansk: Welhaven og historikeren P.A Munch stod for denne  linjen sammen med fleste embetsmennene.

 2: Fornorsking: Henrik Wergeland og Ludvig daa mente at norsk ord og uttrykk  skule brukes og innføres innenfor det danske skriftspråket.

 3: Helt et nytt skriftspråk: P.A Munch skiftet standpunkt og ville at man skulle  ta utgangspunkt I en norsk dialekt som lingnet gammelnorsk mest. Etter det tok  Ivar Aasan tok denne tanken.

 I 1840 årene

 Disse tankene ble fulgt av dem som begynte å skrive ned folkediktingen:

 . Andreas Faye skrev ned sagene på Dansk

 . Asbjørnsen og Moe har også sin del av æren av fornorskingen av det danske skriftspråket. De skrev ned eventyrene på dansk, men med mange norske ord.

 

 1840 årene

 1: Den-norske linjen fortsatte. Språk linget veldig dansk og ble kalt “ det  alminnelige bogsprog” Denne linjen forsvinner etter hvert på bekosting av  fornorskingslinjen.

 2: Knud knudsen kom med sin fornorskingslinje.

 3: Ivar Aasan skapte det nye landsmålet som var utviklet fra dialekter fra  forskjellige steder I norge.

 1870 til 1880

 Knud knudsen fikk hjelp fra diktere og språkforskere og senere politikerene til å  fornorske dansken. Språket ble kalles riksmål I 1907.

 Ivar Aasan ble mer og mer populær blant vanlige folk og språket hans fikk navn  som landsmål. Språket ble brukt I stadig flere språklige sammenhenger.

 Mange forfatter som Arne Garborg og Aasmund Olavsson begynte å skrive  litteraturen på landsmål og Henrik Ibsen og bjørenstjerne Bjørnson fornorsket  språk bevisst I det de skriv.

 politikk I debatten

 I språkdebatten Venstre støttet bøndene (landsmålet). Høyre støttet  embetsmennene ( Det alminnelige Bogsprog. Men denne linjen forsvant og  K.knudens Rigsmål vant frem etter 1900.

 Venstre fikk makten etter 1814 og valgte landsmålet.

 I 1878: lærene, så langt det var mulig, skulle undervise på barnas eget talemål.

 I 1888: Jamstillingsvedtaket: Landsmål og det alminnelige bogsproget skulle være  likestilt I skolen og I offentlig adsministrasjon.

 I 1892: Målparagrafen: Skolestyrene I kommunene valgte selv hvilket skriftspråk  barna skulle undervises på. Enten landsmål eller det almininnelige bogsprog. 

 Det var  stor økning i antall skole kretser som brukte landsmålet i undervisningen.  Og i 1901 ble det laget en normal for landsmålet. I 1906 ble Norges mållag stiftet,  og noen år senere kom Riksmålforbundet. Og det fortsetter reformararbeidet med de  to skriftsspråkene. 

 Klikk her for å se video om språkhistorie på 1800-tallet..

 Hør dialekter fra flere steder..

 les mer om språkdebatt på 1800-tallet..

 

Henrik Wergeland var født I 17. juni 1808 i Kristiansand og døde I  12. juli 1845 i Oslo var en norsk forfatter, mest berømte for sin diktning, men også var skuespillforfatter, polemicist, historiker og Lingvist. Han er ofte beskrevet som en ledende pioner i utviklingen av en utpreget norsk litterære arv og faktisk av moderne norsk kultur.

 Henrik Wergeland ønsket en norsk språkreformasjon, som skulle fjerne den danske påvirkningen i språket. Han ønsket å fornorske det danskeskriftspråket. Dette ville han gjøre gradvis, med å bytte ut danske ord med norske.

 Klik her for å lese mer om han. 

 

 PA Munch, var en norsk historiker, kjent for sitt arbeid med middelalderens historie nasjonen.Han    var en av de første ikke-katolikker til å få lov til arkivene i Vatikanet. Hans forskning det la  grunnlaget for hans viktigste arbeid, Det norske folks historie i åtte volumer.

 P.A. Munch hadde to syn på språkdebatten. Han mente at man enten skal  beholde det danske  skriftspråket eller ta utgangspunkt i den reneste dialekten for så å sammenlikne den med    gammelnorsk(norrønt). Og ut fra dette lage et norsk skriftspråk.

 Hovedforskjellen mellom P.A. Munch og H. Wergeland sitt språksyn var at Wergeland ønsket  fornorsking og Munch ønsket dansk eller et skriftspråk med utgangspunkt i norrønt.

 

Klik her for å lese mer om han. 

Knud Knudsen var født i 1812 i Holt ved Tvedestrand, som sønn av en husmann. Knudsen er kjent som fornorskningen av det danske skriftspråk til det som nå heter bokmål eller rismål, og han kalles derfor ofte bokmålets far.

 Knudsen ønsket en gradvisfornorsking. Skriftspråket skulle ta utgangspunkt i ”den dannede dagligtale”. Han mente at den dannede dagligtale var lik over hele landet. Den skilte seg fra høytidstalen, som fulgte den danske skriften nøyere.

 Knudsen jobbet som lærer, men han skrev også en rekke artikler og bøker om det norske språk, blant annet

 ·      Om lydene, lydtegnene og Rettskrivningen i det norske sprog (artikkel fra 1845).

·      Om norskhet i vor Tale og Skrift (artikkel fra 1850)

 Hans språksyn ble videre utformet i disse grammatiske arbeidene:

·      Haandbog i dansk-norsk Sproglære (1856)

·      Lærebog i dansk-norsk Sproglære (1857)

 Klik her å lese mer om han.

Klikk her å lese mer om dannede dagligtale.

 

Ivar Andreas Aasen (5. august 1813 – 23. september 1896) var en norsk philologist, lexicographer, dramatiker og poet.

Han skapte landsmål. Ivar Aasen var den som skulle prege norsk skriftspråk mest av alle. Han var bondesønn, oppvokst i fattige kår på en gård. Ettersom han hadde lite med penger hadde han ikke råd til å utdanne seg. Han mottok tilbud fra mange kanter. Han reiste rundt I landet og han samlet informasjon om de forskjellige dialektene. Han ville gjøre en innsats for det norske skriftspråket.

klikk her å lese mer om ham.

 

Asbjørnsen og Moe er de mest kjent litterære vi har i Norge. På midten av 1800-tallet begynte de å notere ned sagn og eventyr fra bygde-Norge og samlet til slutt et utvalg av alle fortellingene i verket «Norske folkeeventyr» fra 1852 som raskt ble meget populært. På denne siden får vi vite om huslæreren og naturforskeren Asbjørnsen og samarbeidet hans med Jørgen Moe.

klikk her å lese mer om dem.

Les om folkeeventyr –

Les folke eventyr av Asbjørnsen og Moe.

www.wikipedia.com.

www.daria.no/skole/?tekst=3587.

www.daria.no/skole/?tekst=107.

Historie bok.

Bøker fra bibliotek.

Norsk bok.